1981, Starten på Sollerud
Lysakerfjorden brettseilerklubb ble stiftet i 1981 og er Norges nest eldste spesialforening for brettseiling.
Et interimstyre bestående av Harald Sundbye, Morten Erlandsen, Knut A. Dahle, Bjørn Myrann og Ove Steinar Midthus kontaktet høsten 1980 Oslo kommune om mulig tilholdssted for en brettseilerklubb. Konstituerende generalforsamling fant sted 6.april 1981 på Globetrotter Hotell ved Fornebu, med 60 brettseilere til stede.
Ove S. Midthus, som også hadde designet logo, ble klubbens første formann.
De første vedtektene.
1981 hadde klubben 43 medlemmer, med en gjennomsnittsalder på 24 år, fra 14 – 45. Til tross for krav om fadderskap (som bortfalt i 1982) doblet medlemstallet seg i løpet av det første året. Medlemskontingenten, som opprinnelig var 50 kroner, ble snart differensiert i senior og junior. I 1984 var kontingenten for senior 150, for junior 100 kroner og leie av brettplass kostet 100 kroner.
16. juli 1981 år ble klubben opptatt i Norges Idrettsforbund (NIF), 5.august i Norges Seilforbund (NSF). På grunn av protester fra NSF mot stiftelse av spesialforeninger måtte klubbens navn endres fra Lysakerfjorden Brettseilerforening til Lysakerfjorden Seilforening, et navn som ble stående fram til 1990, da klubben fikk sitt endelige navn: Lysakerfjorden Brettseilerklubb.
Klubblogo 1981
Premieutdeling på Sollerud, med klubbtavle til venstre og brettstativ i bakgrunnen.
Klubben etablerte seg på Franzebråten (Sollerudstranda), innerst i Lysakerfjorden. Denne sidefjorden til Oslofjorden ble ansett som egnet til vindsurfing da den lå utenfor hovedleden, med lite nyttetrafikk. Park- og idrettsvesenet hadde planer om opprettelse av en småbåthavn med servicesenter på stedet og var positive til at brettseilerne etablerte seg.
Sommeren 1981 ble bøyer, flagg, dregg og et brettstativ for 12 brett innkjøpt. Et mindre stativ til 6 brett ble utlånt fra Sandvika sport, der et av styremedlemmene jobbet. To seilere bidro med en eldre 14-fots jolle og en 20 Hk Evinrude som regattabåt, og båtplass ble tilbudt fra Oslo kommune.
Aktiviteten var stor fra første dag. I stiftelsesåret ble det arrangert klubbmesterskap i klassene Windsurfer, Divisjon I og II, etablert ukentlige regattatreninger («tirsdagsregattaer»/ Lysaker cup) og avholdt en rekke kurs for nybegynnere.
Klubbmesterskapet «Lysaker’n» ble en årlig hendelse og samlet rundt 30 deltagere, likeledes kretsmesterskapene, som ble arrangert første gang høsten 1982 med over 40 seilere. I 1982 arrangerte klubben Norgesmesterskap i klassen Windsurfer, med 61 deltagere, fra hele landet. Regattaene ble slått stort opp i Asker og Bærum Budstikke, da en stor del av deltagerne var fra regionen.
«Budstikka» 1982, med deltagere på brett av typen Windsurfer. En båtfører kjører rett gjennom startfeltet.
Brett-typen som dominerte i vindsurfingens begynnelse var Windsurfer, et langt og over 20 kilo tungt polyetylenbrett fylt med PVC og med stor trekjøl. Standardseilet var 6,5 kvm og trekantet, uten gjennomgående spiler, og montert med teakbom på 260 cm.
Masten på Windsurferseilet satt løst i et hull brettet og løsnet lett under seiling.
Windsurferen ble snart utkonkurrert av de lettere Mistralbrettene og seilene fikk gjennomgående spiler. Mistralbrett er fortsatt i bruk i de ukentlige klubbregattaene, sammen med mer moderne typer.
På cup’en fra 2022 sees minst 6 ulike typer brett, hvorav det eldste er Mistral Race (LYS 9).
Regattastrukturen på 80-tallet var forvirrende. Brett-typene ble samlet i separate regattaer som Windsurfer og Mistral, men også klassifisert ut fra form, med flate brett (divisjon 1) og fortrengerbrett (divisjon 2). Divisjon 2 var rådende og ble OL-klasse i 1988. (Vindsurfing var OL-klasse 1.gang i 1984, med typen Windglider).
Et komplisert regelverk om form og størrelse av både brett og seilere medførte frustrasjonen, særlig hos de mange som lagde egne brett.
Også LBK tilbød kurs i seilbrettlaging. Spørreskjemaet måtte fylles ut av alle nye medlemmer.
Tidlig på 80-tallet oppsto OBSAN (Open Board Sailing Association of Norway) som et forum for regattaorganisering. I 1985 hadde OBSAN registrert 40.000 seilbrett i Norge. Et høydepunkt var MILK-festivalene i 1985 og 1986, med regattaer over flere dager langs sørlandskysten og nesten 300 deltagere.
Klubbens medlemmer var aktive i OBSAN og i den påfølgende stiftelsen av Norsk Brettseilerklubb (NBK) i 1987. Fortrengerbrettene tapte terreng for Mistral One Design, som overtok som Ol-klasse fra 1996-2004 (RS:X overtok fra 2008-2020). En ny seilklasse, divisjon 1a, ble introdusert nasjonalt og muliggjorde inkludering av flere flate kjølbrett-typer. Samtidig økte seiling med kortere og kjølfrie brett raskt, også i regatta-sammenheng. FUN, slalåm og bølge-regattaer ble arrangert over hele landet.
Etter få år økte brettlagringskapasiteten på Sollerud til nærmere 100. Tross gjentatte søknader til kommunen fikk klubben derimot ikke etablere seg med noen form for lokaler, hverken faste eller mobile. Franzebråten-tomta var attraktiv for utbyggere og Sollerud-strandas skjebne usikker. Klubben så seg om etter alternativer.
Ansvarlig for tekst: Glenny Cecilie Alfsen